mandag 23. mai 2011

Inspirasjonskjelder


Moteproduktet


Korleis eg lagde kjolen                                                            
Eg starta med å teikne skisser, og valde til slutt eit produkt. Vidare måtte eg finne eit ferdigmønster som skulle stå i samspel med kjolen. Dette mønsteret vart kjøpt og så var det i gang med moroa!
Først måtte eg ta mål eigne kroppsmål, og fekk hjelp av ein veninne til dette. Deretter justerte eg ferdigmønsteret for å få det tilpassa min størrelse og modell. Litt att og fram, og mønsteret passet som et skudd.
Eg la mønsteret på det valte stoffet med retta inn og brukte 1 til 2 cm saumrom. Så klipte eg stoffet etter oppmerkinga tråkla alt saman. Vidare var det fleire små og store justeringar, og vi kunne på ny tråkle den perfekt inn til kroppen.
Etter tilpassinga var det då å sy med maskin, her valte eg å sy dei største stykka først. Først vertikalt, deretter sydde eg på tvers. Så sydde eg inn innsnitta på kjolen. Bak har eg i tillegg sydd på glidelås.  
Den store utfordinga var å få til ‘foldedekoren’/’rysjekantane’ både oppe og nede på kjolen. Her valde eg eit ganske glatt og fint svart stoff. Her var det viktig at dette stykke da ville passe perfekt til over delen. Så dermed måtte eg rekne litt.
Etter å ha sydd på denne ‘dekoren’ esse måtte eg stryke kjolen med stryke jern, i alle ‘kre og kro’. I tillegg sydde eg på ei lita svart sløyfe som passa godt til heilskapen elles.
Dermed var eg ferdig! Kjolen vart meget fin, synest eg, og sit godt på kroppen.
Men på grunn av mykje jobbing heime hadde eg kome lenger enn dei fleste og fekk dermed ekstra god tid til bloggen min.

torsdag 19. mai 2011

God design og bærekraftigheit


Kva er GRIP-hjulet? 
Jo GRIP-hjulet er ein enkel utforming av livsløpet til eit produkt, som er vist i syv fasar. Med dette hjulet er det mogleg å få heilheta for økodesign og gir innspel til mulige miljø forbetringar for desse livsløpsfasane.
1.      Under utvikling og produksjon av råvare, er kanskje mitt produkt eit produkt som treng lang forbehandlig, som veving og fargebehandling. mykje utstyr og lang lagetid. Kjolen eg har laga er av polyester, og de er eit stoff som må ha mye pleie før sjølve syinga og utforminga. Sjølve kjolen er eg ikkje sikker på om det tilfredsstiller alle krav til anerkjente samfunnsforpliktelsar. Polyester er eit stoff som har levetid på 10 år etter produksjonsdato, etter det er stoffet eit stykke mindre skada.

2.      Ikkje så lett å ha full vite av eit stoff og kjolens produksjon, men eg veit det er brukt ein god del sy og vevings maskinar. Men om kjolen skal bli handsydd og vevd er det da lettare å sleppe unna all utsleppen og produksjonen blir mulig billegare. Avhengig av tidsfordriv og mengde annsate som skal ha betaling.
  
3.      Kjolen vil bli lagt oppi gjennomsiktige plastikk poser som igjen blir lagt oppi store kasser av papp. Dette er for masse produksjon. Transporten til dette utstyret all allmenskjøretøy. Både fly, lastebil, båt og diverse tog og kjøretøy. Vanlig transport og distribusjon. Produktet treng ingen vidare beskyttelse på grunn av at det e tøy som er mykt og elastisk. Både pappen og plastikken har muligheita til å ha eit neste liv og bli gjenskapt. Ved gjenproduksjons prosess.

4.      Produktet har ingen miljømerking.

5.      Produktet har ein optimal funksjon. Det er mulig å få denne kjolen i alle størelser og farger som vanlige klede, så er da godt tilpasset alle typar brukarar i kvinne klassen. Kjolen har ein enkel glidelås som da er det einaste som skal være hinderet til å ha den på (montere den). Den slepp ikkje ut noe slags form for stråling som kan være ein miljøskade. I tilleg er det lite energibruk. Med det meiner eg ingen.

6.      formgivingen er tiltalande meine eg. Polyester som stoffet består av har ein middels haldbarheit på 10 år. Kjolen er dermed middels miljøvennlig. Polyester er ikke et råmateriale, men et tekstilprodukt som er laget av råvara petroleum og akkurat som viskose så er det prosessen som gir materialet namnet, ikkje råvara. Derfor blir det ofte litt sammenblanding. Petroleum er en ikkje-fornybar ressurs, og er dermed ikke bærekraftig. Dette vil sei at den ikkje kan gjennskapast.

7.      innan Kilde sortering har dette produktet gode fordelar med at alt er av ein type materiale, stoff. Muliges at det gir ein god mengde med avfall på grunn av ikkje fornybar ressurs. Retursending for dette produktet er vedlagt.

Eg meinar at produktet mitt har inga god bærekraftighet, kan hende den vil selge god og være eit godt produkt. Men likevel bærer den ein ikkje fornybar ressurs med seg og dermed kan den bare stå til skade for miljøet. Det er betre at vi velgar å ikkje kjøpe kjole og heller bruke noe gammalt en å kjøpe noe nytt.

onsdag 13. april 2011

Informasjon om tekstilmateriale


Sløyfa

Sløyfa har en stofftype som består av 100% polyester.
Merket sløyfa har er COATS og typen er Satin D luxe.

Kjole stoffet

Kjolestoffet er av polyester, og er av eit vevd stoff som er meir elastisk enn sløyfa. Dette er for å oppnå ein god inntilsittande effekt på kroppen.
Kjolestoffet er produsert med satengbinding. Typisk for satengbinding er at innslaget (eller renninga) dannar lange flotteringar. Samanbindingspunkta er spreidde i flata og ligg difor eit stykke frå kvarandre.
Stoffet har ei glatt og einsarta flate utan framtredande struktur, der enten innslaget eller renninga er mest synleg. Som ein kan sjå på kjolen dannar trådane eit ‘mønster’ på skrå.
Baksida av stoffet er noko vi kallar innslagssateng (veftsateng), på den andre sida, eit stoff som blir kalla renningssateng (varpsateng).
Stoffet er og eit syntetisk stoff, dette vil seie at eit polyesterstoff har gått gjennom mange kjemiske prosessar i produksjonen.
Det blanke stoffet
Dette stoffet er også laga av polyester og er eit syntetisk materiale.
Branntesten eg utførte av polyester stoff:Eg reiv ut fibrar av stoffet og tok brennprøve. Fiberen brente til ein liten svart klump som lukta kunstig. Fiberen Stoffet smelta, brann og vart svart.

Vedlikehaldsmerking av moteproduktet
Vasking:  Berre handvask .                                                                                                           Krolbleiking: Tåler ikkje klorbleiking.       
Stryking: To prikker, Ull silke polyester viskose
Renseprogram: P redusert
Dryppetørkes

torsdag 3. mars 2011

Moteteikning


Kjolen eg har laga er ein korsettliknande kjole som har trekk i frå 1600-talet til 1700-talet. Dette er ein tid som også vart kalla Barokk-tida og Rokkoko-tida. Enkelte detaljer i kjolen er knytta til drakthistoreie frå ein perioden på 1800-talet.

Har avslutning nede med rysjekant, og oppe på kjolen. Dette minner om kanting på ermer frå fransk barokk. Eg har to typar stoff: eit glatt med glans og eit meir matt stoff. Dette sporast tilbake til silkestoff frå barokken og rokokko. I livet på kjolen skal eg ha possementbelte. Fargen på stoffet er tung og metta, og sporast til barokktida. Har og ein liten link til vepsetaljen frå barokktida, 1600-talet.

Motehistorikk


FRANSK OG NEDERLANSK BAROKK
-Klesstilen i barokken er delt inn i tre hovud deler, tidleg barokk, høybarokk og klassisk barokken.
-Ofte høy liv linje på Nederlansk barokk og lav liv linje på fransk, både kvinnenes og mennenes drakter.
-Stadig dypare utrigning.
-Barokken var fargesterk og full av sterke kontrastar.
-Brukte masse pousement som bamd broder, og fryse mønster.
- ofte fleire lag med skjørt.
-Korsett var veldig vanlig og bruke på denne tida. korsett består av vepsetalje og snippel som låg heilt nederst på korsetten.

ROKOKKO
-Dette var ei tid da alle levde i ei forfina levemåte, med mykje postellfargar.
-Jean Jagues var ein som påverka barokken. han prøvde å få klærene t meir kontakt med naturen og gjorde draktene meir jordnære
-I rokokko vart det større og større utrigning.
-No brukte dei mye volanger (som er stoff som er klipt som halvrundinger og skaper fine bølger  uterst i kanten) og russjer. (Er stoff som er sammen trykt på den eine sida som skaper tydelige og klare bølger).